Elektronisk Sporing

Nå har vi fått i oppgave å tenke gjennom hvor vi legger igjen elektroniske spor i hverdagen. Det første sporet som blir lagt igjen er telefonen som sender ut signaler konstant. I løpet av natten kan telefonselskapene, ved hjelp av tre eller flere telefonmaster, finne ut hvor du er til en nøyaktighet på 4 meter. Dette blir ofte brukt i sammenheng med politiet for å finne ut hvem som var hvor. Dette er ikke en hundre prosent sikker sporingsmåte, ettersom telefonen kan legges igjen, eller lånes bort etc.

Når jeg skal ta bussen har jeg kjøpt et busskort for 300 kr. Det gjør det raskere, enklere og billigere for meg å ta bussen, men jeg legger igjen spor på bussen, som viser at busskortet ble brukt nøyaktig da og da. Dette busskortet har ikke noe identifikasjon, så hvem som helst kan egentlig bruke. Jeg kan låne det bort til søsteren min uten at noen vil merke noe. På bussen hender det også at det er kameraer. Disse tar naturligvis opp alt den ser, og det er mulig å gjenkjenne ansikter på denne måten.

På skolen vil jeg legge igjen spor med en gang jeg starter opp datamaskinen (så lenge jeg er koblet mot internett). Hvis man søker på riktig sted, kan man også finne ut hva jeg har drevet med på nettet. Samme skjer når jeg bruker PS3 (hvis den også er koblet mot nettet). Hvis jeg bruker en datamaskin på en Internett pub vil den i utgangspunktet ikke kunne spore meg, men hvis jeg logger inn på mail eller andre internettsteder som har personlig informasjon vil det bli mulig å se at jeg har vært innlogget der, og den kan se hvilken IP-Adresse jeg brukte.

Bankkortet mitt legger også igjen spor. Hvis jeg kjøper noe i en butikk, flyplass eller et annet sted, vil det lagres og politiet kan bruke dette til å spore deg, som de ofte gjør i filmer. Hvis du derimot tar ut masse kontanter og bruker det til å betale, vil de se at du har tatt ut penger og hvor det ble gjort, men deretter er det ikke lett å følge kontantene.
Det var det meste, ihvertfall noe av det som skjer på en vanlig hverdag.